Moddi: Smilende nomade med 4 instrumenter – 3 år senere

Dette er et intervju fra 2013, et år som forandret mitt liv på mange måter.

3 år senere, sitter jeg i Beograd og venter på at Unsongs skal dumpe ned i postkassa mi. Dette er Moddis nyeste album, og kanskje også Moddis viktigste album ifølge Dagbladet og mange andre aviser og fans. På dette albumet har Moddi samlet 12 forbudte tekster fra 11 ulike land og alle verdenshjørner. Fra Israel til Vietnam, fra Mari Boine til Pussy Riot,har Moddi oversatt, gjendiktet og tonesatt disse viktige sangene som på et tidspunkt på en aller annen måte ble sensurert.

Intervjuet fra 2013 finner du under, og husk å sjekke ut mer om Unsongs på prosjektets hjemmesida, samt følge Moddi på Facebook.

 

Foto: Moddi.no
Foto: Moddi.no

 

 


 

Moddi: Smilende nomade med 4 instrumenter

 

*This interview was written for, and published on iSerbia.rs. You can read it in Serbian here. Intervju je pisan za iSerbia.rs gde je na srpskom i objavljen 2013. Možete ga pročitati ovde.

Pål Moddi Knutsen, kjent under artistnavnet Moddi, er en 26-åring som er vokst opp på Senja, Norges nest største øy, over 2700km fra Beograd i luftlinje, oppe i norden og under sola som ikke går ned om sommeren…

 

Foto: Facebook / Moddi
Foto: Facebook / Moddi

Hva er så spesielt med ham?

Han er ”en enkel mann i ullgenser” som spiller 4 instrumenter – gitar, trekkspill, piano og trompet. Han takket nei til nominasjonen til  StatoilHydro-stipendet på 800 000 kr. Han er en nomade – han bor i sin varebil og kjører rundt. Han bruker Facebook, YouTube og Twitter for å kommunisere med tusenvis av fans. Han spilte i stuene til forskjellige mennesker for å ha plateutgivelse for sin andre album – Set the House on Fire.

 

Ved siden av alle disse tingene – han gjorde livet mitt lengre!

 

Hæ?! tenker du kanksje, men det var på Gardemoen (nå  Oslo Lufthavn) den 31. juli, min siste dag i Norge: jeg sov på flyplassen og så våkner jeg og ser at selveste Moddi står på rulletrappa – jeg løper for å si hei, og får autograf og klem – og klemmer gjør livet lengre. (Det mener også forskere!)

 

Mens vi venter på det nyeste albumet Kæm va du? som kommer ut i oktober, hadde jeg sjanse til å snakke med ham igjen.

 

Hei, og takk for det på flyplassen!

Liker du egentlig når folk kommer bort til deg eller blir du av og til lei av det?

 

Haha! Det er en del av jobben, det å gå rundt og dele ut klemmer til tilfeldige mennesker på gata. Jeg blir veldig glad for at folk tar musikken til seg og gjør den til en del av livet – da synes jeg det er en menneskerett å få lov til å komme bort og si hei.

 

Det er interessant at vi traff hverandre på Gardemoen da. Jeg vet at du takket nei til StatoilHydro-stipendet  på 800 000 kr. på grunn av din klimaengasjement, men du er på en måte nødt å ta fly for å møte mennesker og spre et godt budskap. Hvordan forsoner du dette paradokset?

 

Det er et spørsmål jeg ikke har klart å svare på ennå. Jeg synes det er dritvanskelig, og den siste singelen min, En sang om fly, handler jo akkurat om dét. I et kapitalistisk samfunn blir mennesker med andre ideologier tvunget til å være hyklere som sier én ting og gjør en annen. Det er plagsomt, det er stigmatiserende og det er hemmende for debatten, men vi må bare finne oss i å være hyklere ennå en stund. Alternativet er å gjemme seg under en stein, bo i skogen og dyrke grønnsaker. Der er det pent få som får hørt både musikken og meningene ens.

 

Kunne du si noe mer om ditt forhold til naturen? Naturen påvirker jo musikken din også?

 

Egentlig ikke. Det er en del naturbilder i tekstene mine, men de er nesten alltid bare metaforer. Egentlig synger jeg om mennesker, om politikk og følelser og håp og savn. Det at jeg har vokst opp mellom digre fjell gjør nok at det føles enkelt å bruke naturen som bilde på noe smått, noe menneskelig.

Foto: Facebook / Moddi
Foto: Facebook / Moddi

 

For det meste synger du på engelsk, men nå kommer et nytt album ut, og det skal være helt på norsk. Er språk viktig for deg? Hvordan bestemmer du deg når det gjelder språket du skal skape kunst på?

 

Jeg skriver mest på engelsk fordi jeg synes at det er viktig å kommunisere på tvers av landegrenser. Mennesker i både Serbia og Vietnam sier at de får mening i livet sitt av musikken jeg lager – det er god nok grunn for meg til å sitte noen ekstra timer over ordbøkene og streve litt. Å skrive på engelsk kan være vanskelig, men også sabla gøy, for man lærer jo så mye hele tiden!

 

Det kommende albumet er på norsk, rett og slett fordi mange av tekstene er lånt fra andre poeter. Helge Stangnes, Arvid Hanssen og Ola Bremnes er alle norske, litt gamle menn. Det er fint å kunne videreformidle tankene deres uendret, og på det språket de ble skrevet på i utgangspunktet.

 

 

Du er en ung selvstendig artist. Var det vanskelig å velge å bli musiker? Dette valget er på en måte risiko du har tatt.

 

Det er ikke en risiko, det er en mulighet! Norge er et ekstremt bra land å drive med musikk i, for selv om utgiftene er høye, er det mange slags statsstipender og finansieringsordninger for både albuminnspillinger, turnéer og enkeltkonserter. Jeg er utrolig heldig som kommer fra det landet jeg kommer fra, som verdsetter kunst og kunstnere.

 

Var du noensinne bekymret på grunn av penger? Hvordan taklet (eller takler) du sånne sånne ”svarte tanker”?

 

På tross av gode kår, blir jeg aldri helt kvitt økonomi-spøkelset. Jeg kommer aldri til å lage superpopmusikk som blir spilt på MTV og de store radiokanalene, så jeg er avhengig av at lytterne mine er tålmodige og gavmilde, slik som jeg prøver å være. Når man har så fine lyttere som jeg har, er «svarte tanker» lett å holde borte. Om CD-markedet kollapser og alle spillesteder i verden legges ned plutselig, kan jeg fortsette å spille hjemme i stua til folk i mange år etterpå, for kost og losji. Det er en gyllen plan b.

 

Facebook / Moddi
Facebook / Moddi

 

 

Du er også din egen manager. Hva er bra når man er ”sin egen sjef”, og hva er det som ikke er så bra? Er det av og til slitsomt å bestille billetter og organisere alt selv?

 

Man blir vant med det meste! Det mest slitsomme er egentlig at ingen ting skjer av seg selv. Og det er derfor jeg vil være min egen sjef. Jeg hater når ting skjer av seg selv og man ikke har kontroll over det. Jeg er en kontrollfrik av en annen verden, og trenger å vite at alt har blitt tenkt gjennom. Å være sin egen sjef gjør også at man kommer i kontakt med musikkindustrien på en helt annen måte – ikke som en dukke og et salgsprodukt som det snakkes om, men en person og en artist som man kan snakke med.

 

Har du tips og gode råd til unge artister?

 

Råd 1: Sørg for å ha flere ben å stå på! Selv har jeg studert sosiologi og kulturformidling de årene jeg har drevet med musikk. Nesten ingen musikere jeg kjenner har musikken som eneste inntektskilde. Råd 2: Ikke stress! Bra musikk har en tendens til å spre seg av seg selv, selv om det kanskje ikke alltid går så fort som man hadde ønsket seg. Råd 3: Gjør ting fordi de er morsomme i seg selv. Lær deg nye instrumenter, skriv sanger med andre metoder enn forrige gang. Involver venner og kjæreste og alle! Da blir musikken en del av livet, og livet en del av musikken.

 

Jeg vet at det er en kjempevanskelig oppgave – men hvis du må velge en av dine sangene for at noen som har aldri hørt musikken din skal høre på den – hvilken sang vil du velge?

 

Da blir jeg veldig glad om de hører på Rubbles, åpningssporet på debutalbumet mitt Floriography. Den sangen er egentlig grunnen til at jeg begynte å skrive musikk – den er en kondensert bønn til oljeindustrien om å legge ned våpnene og gjøre noe annet nyttig. Jeg tror at så lenge jeg lever, vil det være en aktuell sang. Så lenge det finnes vakre ting, vil det finnes mennesker som ønsker å ødelegge dem.

 

Finnes det noe som du vil legge til? Det kan være hva som helst – ”random fact”, budskap, noe du liker eller ikke liker…

 

Det får bli litt destinasjonsreklame! Hei, og velkommen til paradis på jord, Kråkeslottet, et 120 år gammelt fiskeri som står på påler på tuppen av Senja, 50 meter ut i Atlanterhavet. Kråkeslottet er drømmenes kulturhus og sjeleroens bolig. Der skal jeg bo når jeg blir stor, og du er hjertelig velkommen på besøk du også!

 

Takk!

Jeg vet at du er på tur og har det kjempetravelt. (Lykke til med turen!)

Jeg har bare et spørsmål til – hva kan vi gjøre å se deg i Serbia? :)

 

Selv takk, og gratulerer med imponerende korrekt og konsis norsk! Jeg er søkkimponert!

 

Musikkverden er litt tungvint. For å få opp en konsert i Serbia må en serbisk arrangør sende et bud til min britiske agent Jules. Jeg har veldig lyst til å besøke Serbia, og vet at det sannsynlgivis er ganske dyrt med flybilletter og sånt, så timingen må nok være riktig for alle. Finnes det kanskje en festival eller noe lignende i Beograd som kunne stått bak en sånn invitasjon? Over til DEG!

  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Leave a Reply